Hvordan lage et likeverdig alternativt tilbud til julegudstjeneste?

Det er lang tradisjon for julegudstjenester i skolen, og mange skoler velger å gjennomføre dette videre. Personlig mener jeg at julegudstjeneste ikke bør ha noen plass i skolen, i og med at gudstjeneste er forkynning (noe kirken selv også sier). Det er en koselig tradisjon som familier kan gjøre utenfor skoletiden. Høsten 2018 kom Utdanningsdepartementet med en ny veileder for (jule)gudstjenester i skolen, der de anbefaler skolene å tilby gudstjeneste ifbm jul. Det presiseres også at dersom skolen skal tilby dette så må de tilby et likeverdig alternativ for alle. I veilederen tar de ikke stilling til aktiv/passiv påmelding, noe jeg syns er svært synd. All den tid skolen er pliktig til å tilby begge alternativer burde det være en smal sak å sende hjem en lapp med kort informasjon om begge opplegg, og så krysser foreldrene av på det alternativet de ønsker for sitt barn.

UDIR sine retningslinjer klare: "Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget." Dette betyr at gjennomføringen av eventuell julegudstjeneste må baseres på den generelle delen av læreplanen som et kulturtilbud. Det er ikke problematisk å ha med et fokus på jul selv om innholdet skal være ikke-religiøst. Jul har vært feiret som vintersolverv før kristendommen kom til Norge. Jul i kirkens historie ble til på 300-tallet. Dagens julefeiring i Norge har blitt utvidet og forsterket med en rekke folkelige skikker og festinnslag som har gjort den til vår største årshøytid (ref: Store norske leksikon).

Jeg personlig er medlem av Human-Etisk Forbund og definerer meg selv som agnostiker. Julefeiringen er likevel betydningsfull også for meg, jeg oppfatter den som en universal og kulturell høytid. Jeg respekterer at andres jul inneholder juleevangeliet, julekrybber og kirkebesøk, og fyller min egen med julenisser, julesanger og tenning av lys. 🙂

Et viktig punkt UDIR presiserer i forutsetningene for gjennomføringen av julegudstjeneste ved skolen er at "skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak", og ikke minst at man må ha aktiv påmelding på både julegudstjeneste og det likeverdige alternative tilbudet.  Jeg brenner for at alle elever skal få et slikt likeverdig alternativt tilbud! Dette er ikke frivillig!

I og med at julegudstjenesten ikke er KRLE-undervisning kan man heller ikke legge KRLE-undervisning inn i det alternative  likeverdige tilbudet skolen har. Alle elevene skal lære det som hører til læreplanen i KRLE sammen, i undervisningstimene. Det likeverdige alternative tilbudet skal være et kulturtilbud. Den undervisningen elevene skal ha om julens religiøse budskap faller inn i KRLE-faget, men som Opplæringsloven §2-4 sier: på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Dermed må vi se på hva man ønsker å oppnå med en julegudstjeneste ut over formidling av kristendom:

• En høytidelig og stemningsfull samling.
• Fokus på verdier som kjærlighet, omsorg o.l.
• Fokus på kulturelle tradisjoner.
• En kulturopplevelse.

Hvordan lager vi et likeverdig alternativt tilbud?

Jeg har lenge samlet meg stikkord, tips og ideer i en notatbok, så disse forslagene er hentet fra utallige kilder/samtaler. Forslagene er langt i fra noen komplett list, så del gjerne egne erfaringer og tips så skal jeg legge det til. 🙂

Forslag til tema/innhold til det likeverdige alternative tilbudet:

• Arbeid med gamle juletradisjoner og folkeeventyr
• FN-konvensjonen, fred og menneskerettigheter
• Fredsprisen og hva den er
• Barnas rettigheter
• Lære om nissens historie og rolle i ulike kulturer og tradisjoner
• Lysfest med tema som vennskap, ansvar, omsorg
• Lysfester i mange ulike kulturer
• Tema som godhet, nestekjærlighet, respekt og toleranse
• Vennskap, å sette pris på hverandre og det man har
• Fokus på å glede andre
• Nordisk lysfest med fokus på Luciafeiring
• Flerkulturell lysfest (hinduistisk/sikh (divali), jødisk, muslimsk, kristen mm. der man lærer om de ulike feiringene først og så lager en egen og tilpasset variant uten religiøse innslag)

Forslag til aktiviteter knyttet til nevnte tema:

• Invitere eldresenter på besøk, eventuelt besøke dem og ha seremonien der
• Invitere de eldste barna i den nærmeste barnehagen, ha felles seremoni og aktiviteter
• Invitere foreldre og besteforeldre til seremonien

Forslag til ikke-religiøse bøker, sang og andre kulturelle innslag:

• Spilleliste med julesanger uten religiøst innhold på Spotify
• Snekker Andersen (bok)
• Itte no knussel (bok)
• Barn av regnbuen (sang)
• Adventslysene (Så tenner vi et lys) (dikt)
• Del varmen, Hogne Moe (sang, finnes på Kor Arti)
• Bjelleklang (sang)
• Julekveld i skogen (sang)
• Musevisa (sang)
• På låven sitter nissen (sang)
• Romjulsdrøm (sang)
• Snømannen Kalle (sang)
• Vi tenner våre lykter (sang)
• Christmas song, Nat King cole (sang)
• Tenke på en venn (sang)
• Et lys (sang)
• Teskjekjerringas jul (sang)

Gode kilder til mer stoff:

• Human-Etisk Forbund - Jul og julefeiring
• Opplysningskontoret for brød og korn - Hvorfor feirer vi jul?

NB! Merk at elever som kommer fra hjem som er Jehovas Vitner ikke kan tegne, lage eller synge om nisser, juletrær mm. Snømenn, snø og vintertema må da være fokuset slik at denne seremonien ikke blir ekskluderende for dem.

Vi lager en høytidelig kulturopplevelse med fokus på gode mellommenneskelige verdier. Det er jo egentlig gitt allerede! Å skape en stemningsfull atmosfære med dempet belysning, levende lys og en seremoniell samling er etter min mening effektfulle virkemiddel for å gi et likeverdig tilbud. Elevene kan gjerne gå i prosesjon, kle seg på en spesiell måte osv.

UDIR presiserer i tillegg at øving til julegudstjeneste også dekkes av fritak, men med et likeverdig alternativt kulturelt tilbud vil skolen likevel kunne drive med øving. Elever som skal delta på julegudstjeneste øver på den, og elever som skal delta på alternativt tilbud øver til det. Her kommer en viktig presisering fra UDIR inn: "Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak." Å være ute i god tid er altså nøkkelen - og hvert enkelt hjem velger hvilket tilbud sitt/sine barn skal meldes på. Enda en fordel med å sende ut påmelding i god tid er at man kan enklere planlegger detaljer når man vet hvor mange elever som skal delta på hvert tilbud.

Avslutningsvis vil jeg minne om at UDIR presiserer at "Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta."

Lykke til med planlegging av et stemningsfullt alternativ!