Innlegg oppdatert med presiseringer og utdypninger.

Jeg aksepterer aldri nedsettende snakk om "lykkejegere" og "velferdsmigranter" - det bør ikke du gjøre heller. I tillegg til å stå opp mot en slik hatefull retorikk som medmenneske har man som pedagog også et ansvar slått fast gjennom opplæringsloven. Les mer og få noen tips til arbeidsmåter for denne tematikken.

Menneskeverd - også bak tastaturet

Mennesker har gjennom historien alltid vandret i søken etter trygge forhold, tilgang til mat, vann, ly - et sted å finne ro. Nordmenn som reiste til Amerika ønsket seg også et bedre liv - er det så veldig annerledes? De reiste ikke fra forhold som ligner på dette [til et annet samfunn, men like fullt interessant å reflektere over]. Jeg mener det er viktig å dra paralleller mellom det vi ser i dag, og det som har skjedd tidligere. Enkelte i voksengenerasjonen har jeg gitt opp, men elevene er det alltid håp for. De ser og forstår langt mer av menneskeverd. Hva er rett og hva er galt? Hvorfor har vi så mye og andre så lite? Hvordan skal og bør ressurser fordeles?

Hadde ikke også vi prøvd å komme oss vekk fra en slik livssituasjon? Beskytte barna våre? Gi de et bedre liv? Det er dessverre litt for lett å sitte bak en skjerm i Norge og mene noe om "de andre" som kommer hit for å "ta det vi har". Hadde man stått og sett på andre drukne rett foran seg? Når får "de andre" menneskeverd? Dette er viktige spørsmål for drøfting.

Menneskeverd og likeverd - gode forbilder i storsamfunnet?

Verdenserklæringen om menneskerettigheter slår fast:

• Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
• Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Hva betyr det for store og små i dette landet når en minister legger ut bilde på Facebook med teksten "Norge skal ikke ta imot båtmigranter"? Bildet viser noe som ser ut som en fredfull reise med stille sjø og en sol på hell. Et ganske annet bilde enn det som vises i Leger Uten Grenser sin video over. [Spørsmål til refleksjon: Hva ønsker de å oppnå med dette? Hva er formålet? Hvilken agenda har de ulike partene? Hva skjer med samfunnsdebatten når profilerte politikere bruker en polariserende oss/dem-retorikk? Hva får elevgenerasjonen med seg av dette?] Det finnes et gammelt ordtak som sier: Små gryter har også ører. Barn påvirkes fra alle kanter, og skolen skal være en konstruktiv påvirker i så måte, som utvikler evne til refleksjon og kritisk tenking.

Her har alle pedagoger, og voksne for øvrig, et ansvar for å trekke frem motstemmer og ikke minst selv være en stemme!

Menneskeverd - en del av skolens samfunnsmandat

Skolen har et samfunnsmandat - altså et oppdrag fra samfunnet. I skolen skal barn dannes og utdannes. Den kommende generasjonen skal utrustes med kunnskap, ferdigheter og kompetanse som gjør at de både kan ta vare på seg selv og bidra til samfunnet for øvrig. I dette ligger det også at de skal utvikle holdninger og verdier som er beskrevet i formålsparagrafen. Det koker ned til hva slags mennesker storsamfunnet ønsker at skolen skal bidra til å forme.

Formålsparagrafen maler et bilde av dette mennesket som er selvstendig, rettferdig, solidarisk og tolerant. En person som respekterer ulikhet og mangfold, og bidrar til demokratiet. Opplæringsloven skriver om respekten for menneskeverdet, likeverd og solidaritet. Elever skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk. Kort fortalt: man skal bli et godt, deltakende menneske som bidrar til å opprettholde demokratiet.

Menneskeverd på timeplanen

Det er ingen tvil om at man i skolen har alt for lite ressurser og at en direkte konsekvens av dette er en gjennomgående tidsmangel. Å arbeide bredt med et tema over flere fag og med flere grunnleggende ferdigheter i bunn blir derfor vinn-vinn.

• Læreplan i samfunnsfag og KRLE har mange mål som gir rom for å arbeide med disse problemstillingene.
• Kjerneelementene i fagfornyelsen innen samfunnsfag er blant annet "samfunnskritisk tenkning og sammenhenger" og "identitetsutvikling og fellesskap".
• I KRLE er ett av kjerneelementene "etisk refleksjon" og det å "kunne ta andres perspektiv".

Forslag til aktiviteter:

• Samle inn informasjon om mennesker på flukt og migranter for øvrig. Hvorfor migrerer folk?
• Gruppediskusjoner kan munne ut i informasjonsplakater rundt migrasjon. Mulig også med fremlegg.
• Problematisering av ujevn ressursfordeling i verden. Etisk drøfting kan gjøres i alle aldre.
• Problematisering av retorikk rundt migrasjon, hva ønsker deltakerene i debatten å oppnå?
• Skrive brev fra en migrant sitt ståsted, eller til en fiktiv migrant.
• Skrive dikt, dagbok mm.
• Kontakte lokale ressurser og invitere til besøk på skolen. Gjøre tematikken levende og ekte.
• Planlegge og gjennomføre en lokal innsamlingsaksjon for en valgt organisasjon.
• Dypere analyse av retorikken som brukes. Hvis elevene dine er gamle nok til å se filmen er det interessant å vise den og ministerens bilde. Sett dem opp mot hverandre og sammenlign. Kan man foreta en realitetsorientering?

Balansen mellom skjerming og realitetsorientering

Det finnes mange sterke bilder og videoer som dokumenterer menneskelig lidelse innen dette tema. Foreta en nøye vurdering av hvilket materiale som kan forelegges elevene ut i fra alder og modningsnivå. Drøft med kollega, avklar med skoleledelse og involver gjerne helsesykepleier eller andre fagpersoner skolen har tilgang til.

Jeg mener bestemt at elever ikke skal skjermes for verdens realiteter. En del av å bli et gagns menneske er å ta innover seg ujevnhetene og den grove ubalansen i verdens ressurser - og ikke minst hvor heldige vi er som er født i Norge. Avveiningen mellom eksponering og skjerming må tas løpende, men skal vi lykkes med skolens samfunnsmandat beskrevet ovenfor er man nødt til å formidle virkeligheten.

Lykke til med arbeidet! Denne jobben blir bare viktigere og viktigere. Tips gjerne om gode nettressurser i kommentarfeltet for å hjelpe kollega med tema.