Visuelt og taktilt arbeid i begynneropplæringen

Alle mennesker har ulike måter å lære på - dette vet vi også basert på egne erfaringer fra livet i skolen som elever. Noen snakker om ulike læringsstiler: visuell, auditiv og kinestetisk/taktil. En av de klassiske læringsstilene i norsk skole er "skriv og les". For noen fungerer dette helt supert! Å lese, notere, lag lister, sammendrag, oversikter, også i kombinasjon med de andre læringsstilene. For andre er denne måten å arbeide på lite hensiktsmessig - det fungerer ikke for dem. Å variere innfallsvinklene man bruker i klasserommet gjør også at alle får mulighten til å lære ut i fra eget utgangspunkt. Fokuset på læringsstiler er omstridt, og noen mener det er en nevromyte at man har så ulike måter å lære på. Her kommer den profesjonelle læreren inn i bildet, mener jeg. Vi må observere elevene våre, reflektere over framgangen deres, og prøve ulike tilnærminger til stoffet for å hjelpe dem videre.

Visuelt arbeid i begynneropplæringen

Kort fortalt vil en visuell læringsstil si at man lærer raskere av å se på noe. Man har gjerne nytte av diagrammer og bilder, og liker ofte å streke under i teksten. Å få ting vist og illustrert er nyttig for slike elever, og det vil hjelpe dem å lage mentale bilder.

Visuelle hjelpemidler for å lære et emne er ikke noe nytt, bildekort er for eksempel noe som "alltid" har eksistrert i skolen. [Les om hvordan bildekort er en gavepakke for TPO her!] Jeg er veldig tilhenger av denne arbeidsmåten, ofte fordi materiellet kombinerer både visuell læring (i form av bilder/illustrasjoner) og taktil læring (man arbeider med hendene).

Taktilt arbeid i begynneropplæringen

En kinestetisk eller taktil læringsstil betyr at man lærer best gjennom å røre seg eller gjennomføre bevegelser med kroppen - å ta på ting og å bruke dem. Elever som foretrekker denne læringsstilen har nytte av å kombinere det taktile med refleksjon rundt emnet man lærer om.

Variasjon i arbeidet er viktig i begynneropplæringen. Man skal selvfølgelig ha tid til å gjøre oppgavene og få arbeidsro, men konsentrert arbeid over tid er en treningssak. Ulike stasjoner syns jeg har fungert veldig bra sammen med de minste. Taktile oppgaver gir dem også variasjon fra å lytte eller å bruke blyant.

Puslespill og ulike byggeklosser er artige oppgaver. Noe så enkelt som bokstavkonkreter (f.eks magneter) kan gjøre tradisjonelle oppgaver om til praktiske og taktile oppgaver for eksempel. I tillegg er det fint å jobbe med modelleire for å styrke håndmusklaturen. Dette bidrar til en bedre finmotorikk. Mange barn syns det er krevende med finmotoriske oppgaver, og vi vet at motoriske problemer ikke er noe som forsvinner av seg selv - det må jobbes med. Motorisk kompetanse er viktig for barn ikke bare i skolesammenheng, men også for livsmestring. Les mer om barn og motorisk kompetanse her.