Konkrete råd for lærere som blir utsatt for vold og trusler

Noe som aldri skal skje skjer dessverre i klassrom rundt omkring i landet med jevne melllomrom. Jeg har selv opplevd episoder som var langt over grensen for hva man skal måtte akseptere i klasserommet. Når man prøver å orientere seg i hva man skal gjøre, helt konkret, finner man aller mest informasjon om arbeidsgivers plikt til å forebygge, kartlegge og planlegge. Men hva gjør man hvis man har blitt utsatt for noe? Jeg har med hjelp fra andre kollega prøvd å sette sammen en liste og linke opp litt ressurser som kan være til hjelp. Dette er et langt innlegg, men det kan forhåpentlgivis være nyttig for de som dessverre måtte trenge samlingen med informasjon.

Før noe annet vil jeg tydeliggjøre at vold og trusler favner bredt. Spytting, lugging, krenkende kallenavn mm. er også uholdbar adferd som skal tas tak i - også med avviksmeldinger. Dette er en vurderingssak, men vær klar over at å være utsatt for slik adferd over tid er psykisk belastende.

Vi skal også være bevisst på at det er langt i fra kun lærerne i skolen som blir utsatt for slike hendelser. Fag- og miljøarbeidere som står i stormen sammen med oss som underviser er også en svært utsatt gruppe, og skal i aller høyeste grad tas hensyn til i denne sammenhengen. Rådene som gjelder for lærere gjelder egentlig for alle ansatte i skolen som opplever uønskede hendelser i form av voldshandlinger og trusler.

Bakgrunn, vold mot lærere i Norge

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse har tall på yrkesutøvere som blir utsatt for vold eller trusler fra elever eller foresatte, og i 2018 melder de: 14.9% av grunnskolelærere, 14.3% av førskolelærere, 14% av barnehageansatte og assistenter. I en undersøkelse utført for Utdanningsforbundet i 2018 svarte 19% av lærerne at de har blitt utsatt for vold eller fysisk skade i løpet av det siste året. Dette er skremmende tall! Mange av volds- og trusselepisodene som skjer er i en mindre alvorlig grad, men 27% av lærerne som svarte at de har blitt utsatt for vold eller fysisk skade siste året har oppfattet volden som svært eller ganske alvorlig. (Les mer om dette i Dagbladet sin artikkel.) Vi vet jo også om grove saker som Clemens Saers' sak.

Utdanningsforbundet skriver i en artikkel på sine nettsider fra oktober 2017 at en ny undersøkelse viser at om lag halvparten av lærerne i barneskolen har opplevd fysisk vold fra elever en eller flere ganger i løpet av de siste fem årene. Hovedfunnene i undersøkelsen gjort i 2017 viste:

• Tilfeller av trusler og vold mot lærere har mer enn fordoblet seg de siste 12 årene
• Flest tilfeller av trusler og vold mot lærere som jobber på barnetrinnet
• Bildet er omtrent det samme for lærere i Osloskolen som i resten av landet

Hele undersøkelsen er linket opp inne på artikkelen hos Utdanningsforbundet.

Arbeidsgivers plikter for forebygging

Utdanningsforbundet har en artikkel som omhandler Vold og trusler om vold på nettsiden sin. Der kan man lese litt om definisjoner, ulike typer vold, hva reglene rundt vold i arbeidslivet er, litt om arbeidsmiljøloven, hvordan vold skal forebygges mm. Svært lite sies konkret om hva lærer skal gjøre når vold eller trusler om vold først er framsatt. Dette kommer jeg tilbake til senere i innlegget, men det er viktig å vite hvilke lover og regler som gjelder. Arbeidsmiljøloven § 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet sier:

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

1.januar 2017 kom det nye regler om håndtering og forebygging av vold og trusler på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har alltid vært ansvarlig for å beskytte sine ansatte mot vold og trusler, men de nye bestemmelsene medfører utvidede plikter knyttet til dette ansvaret. Det levnes ingen tvil om at vold og trusler på arbeidsplassen skal tas på alvor, blant annet ved å:

• Virksomhetens skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakeren kan bli utsatt for vold eller trusler. I denne risikovurderingen skal det blant annet tas hensyn til hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler, alenearbeid, bemanning, kompetanse, effekten av iverksatte og forebyggende tiltak med mer.
• Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner.
• Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om vold og trussel om vold, og hvilke rutiner som er iverksatt for å for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.
• Arbeidstakerne skal gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.
• Virksomheten må gjennomføre tiltak for at risiko for vold og trussel så langt som mulig skal fjernes eller reduseres. I bestemmelsen trekkes det frem at arbeidsgiver skal ta særlig hensyn til utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen, vedlikehold av for eksempel alarmutstyr, muligheter for tilkalling av hjelp samt bemanning, herunder bruk av alenearbeid.
• Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

Dette betyr at skolen skal ha en handlingsplan for både forebygging av vold og trusler, samt en plan for hva som skal skje når noe alt har skjedd. Det er viktig at alle ansatte er godt kjent med denne planen slik at man vet hva man skal gjøre. Her et et godt eksempel på en slik handlingsplan, denne er fra Stjørdal kommune. Molde kommune har en god oversikt over rutiner for varsling, undersøk om din kommune har noe tilsvarende.

Hva gjør man når vold eller trusler skjer?

Først og fremst: forhold deg til lokal handlingsplan. Listen under er en støtte, ikke en fasit.

1. Meld hendelsen inn i skolens/kommunens avvikssystem med en gang. Ikke vent. Skriv ned alle detaljene du kan huske.
2. Varsle ansvarlig leder i henhold til skolens beredskapsplan. I denne planen skal det også stå hva som er sakens gang videre. Varsling skal ikke gjøres muntlig.
3. Snakk med verneombud på arbeidsplassen for hjelp og støtte. Det skal være en lav terskel for å henvende seg til verneombudet for hjelp. Snakk eventuelt også med hovedverneombud i kommunen for ytterligere kompetanse.
4. Ta kontakt med fastlege for å få journalført volden som er utført mot deg. Ta bilder for dokumentasjon. Etter voldsepisoder kan man få senvirkninger så det er viktig å dokumentere hendelser.
5. Dersom situasjonen vedvarer må du melde inn hver enkelt hendelse som avvik. Dette gjør du for dokumentasjon både for din egen del og for elevens del. Ikke aksepter at andre ber deg avstå fra å melde inn avvik fordi "saken allerede er kjent". Omfanget er svært viktig å dokumentere.

Hvorvidt du som lærer må fortsette å undervise eleven som har utsatt deg for vold eller trusler er en drøftingssak. Det samme gjelder hvem av dere som eventuelt skal omplasseres. Denne drøftingen skal foregå mellom leder, lærer, verneombud og eventuelt tillitsvalgt. På generelt grunnlag står det mye i § 4-1 i Arbeidsmiljøloven om generelle krav til arbeidsmiljø (referert tidligere i innlegget). Hvis en voldelig/truende situasjon vedvarer er dette et åpenbart brudd på arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke plassere deg i en slik situasjon. Sørg for å ha verneombud og tillitsvalgt med i drøftingen! Med tanke på sykmelding/NAV har arbeidstakere krav på tilrettelegging for å holde seg i arbeid, og dette taler også for at man ikke skal presses til å stå i situasjoner som er over grensen. NB! Ved eventuell sykmelding må du som arbeidstaker krysse av på at sykmeldingen er relatert til arbeidsplassen.

Ut over dette vil jeg si som en personlig merknad at ditt liv, din fysiske og psykiske helse er ikke verdt å risikere fordi man skal "tåle litt" i jobben. Det kan ingen forvente eller kreve av deg! Aksepter aldri på noe tidspunkt holdninger som sier at "dette er jo bare et barn", "det gikk jo bra" eller "det lå nok ikke alvor i dette". Alvorlighetsgraden i det som skjer kan variere, men ingen kan diktere hvordan din opplevelse av saken er.

Forslag til tiltak som kan hjelpe og andre viktige momenter

• Koble inn bedriftshelsetjenesten kommunen har.
• Ha jevnlige møter, diskuter situasjonen og brainstorm måter å håndtere situasjoner som oppstår. Man føler seg ofte mislykket i slike situasjoner, selv om det som skjer ikke er en refleksjon av hvordan man er som lærer! Å få positive og konstruktive tilbakemeldinger er viktig for veien videre.
• Ha en daglig debriefing der lærer får uttrykke hvordan dagen har gått.
• Ha en debriefing etter hver episode.
• Jevnlige samtaler og drøftinger bidrar også til refleksjon og bevisstgjøring.
• Sett inn enda en voksenperson i klassen (kanskje med tilretteleggingsmidler fra NAV, undersøk muligheter for dette, skoleøkonomien er ofte presset).
• Fyll inn skademeldingsskjema, dette er viktig dokumentasjon som også legger press på ytterligere tiltak.
• Bruk walkietalkie/mobil for å melde i fra med en gang situasjoner oppstår slik at andre voksne kan komme for å hjelpe. Noen ganger kan det at ny person kommer være nok til å roe ned situasjonen.
• Vær tydelig på hva du trenger av støtte.
• Lag timeplan for eleven som er fargekodet: grønn - timer som er gode, gul er timer som kan slå feil vei og rødt er timer der det ofte skjærer seg. Se etter mønster, slik blir det også enklere å sette inn ytterligere ressurser der de trengs.
• Søke hjelp hos andrelinjetjenesten. Er det en brå endring i elevens adferd? Bør eleven henvises eller utredes? Er det grunnlag for bekymringsmelding?

Mange tiltak er ressurskrevende og legger ytterligere press på en dårlig skoleøkonomi. Slik er realitetene. Samtidig er det gratis at ledelsen viser omsorg, forståelse og at de tar den ansatte på alvor. Dette er betryggende for læreren som skal stå i en ellers vanskelig situasjon. Å kjempe på to fronter vil tappe læreren for krefter og det kommer det ingenting godt ut av. Hvis du opplever manglende forståelse hos skolens ledelse, involver verneombud og tillitsvalgt aktivt.

Har du innspill til listen så gir du meg gjerne en lyd så kan jeg fylle på i innlegget.