Tekstarbeid - lesestrategier, innhold og sjanger. Redigerbar | Malimo butikk

Systematisk lesing og analyse av tekstinnhold

Lesing er krevende for mange av ulike årsaker. Noen strever mest med avkoding, mens andre strever med innholdsforståelse og å oppfatte meningen i en tekst. Å introdusere en systematisk måte å bearbeide en tekst på kan være nyttig for mange. Tekstarbeid-opplegget skal bidra til å forenkle dette arbeidet.

For å være mest mulig kompatibelt med din undervisning er alle maler og skjema i opplegget redigerbare. For enkelhets skyld kan du også skrive dem ut nøyaktig slik de er fra ferdiglagde PDF-filer.

Innhold i materiellet

Se bilder av innholdet på forhåndsvisningen ovenfor. Alle skjema er forklart i lærerguiden som følger med i opplegget, her er en oversikt:

Innhold som kan brukes med både faktatekster og skjønnlitterære tekster:

Leseteknikk – om lesestrategiene skumlese, letelese, nærlese og nøkkelord.

Mine spådommer / Min forventning – elevene skal se nærmere på tre elementer: (1) fremside, (2) overskrifter og underoverskrifter og (3) bilder, bildetekster og annen grafikk.

Ledetråder – å finne ledetråder i teksten som kan bidra til å formulere en forutsigelse

BISON-overblikk – en forklaring av metoden, oppskrift.

BISON-overblikk skjema

VØL-skjema / VØSL-skjema

Hovedtema – om hovedtema i tekster og hvordan de støttes av detaljer i teksten.

Se på avsnitt – man ser nærmere på avsnitt og hva de er satt sammen av: temasetning, kommentarsetning eller avsluttende setning.

Ukjente ord – i tekster dukker det ofte opp ukjente ord. På dette arket skal elevene skrive ned ordet og hvordan det er brukt i teksten. De skal så gjøre en gjetning på hva det betyr, før de sjekker og skriver ned hva det faktisk betyr.

Nøkkelord x2 – disse to arkene er for arbeid med nøkkelord. Ett har forklaring rundt hva nøkkelord er, mens det andre alternativet er et rent arbeidsark.

Koblinger i teksten – koblinger i teksten handler om de tankene man gjør seg mens man leser en tekst, og som bidrar til forståelsen vår av den. Det finnes tre typer koblinger, og første ark redegjør for disse: personlig kobling, tekstkobling og verdenskobling. Det andre arket inneholder støtte til arbeidet og et skjema for å se nærmere på koblinger man gjør seg i en tekst. Dette er subjektive oppgaver så det finnes ikke noen klar fasit.

Forfatterens mål – dette handler om at alle som skriver en tekst har et formål med den. Man skriver for å informere, underholde, undervise eller overbevise. Her skal elevene undersøke nærmere hva forfatterens mål er med teksten og finne bevis.

Fakta og meninger – i tekst må man kunne skille mellom det som er fakta og det som er meninger. Er det som står skrevet noe som kan bli bevist, eller er det noe som noen tror eller tenker? Elevene finner eksempler i teksten.

Å trekke slutninger – når man leser tekster tolker man dem hele tiden og trekker slutninger ut i fra hva man leser og kunnskap man har fra før av. Dette skjemaet handler om å konkretisere det man leser «mellom linjene».

Bilder og illustrasjoner – ord, bilder og illustrasjoner jobber sammen i en tekst. Her skal elevene velge et bilde eller en illustrasjon og undersøke det nærmere. Hvordan utfyller bildet eller illustrasjonen teksten? Hva kan man lære av bildet eller illustrasjonen?

Årsak og virkning – årsak er hvorfor noe har skjedd og virkning er hva som har skjedd. Disse to henger sammen og man kan vise at en hendelse er grunnen til at en eller flere hendelser følger etter. Dette arket handler om å se nærmere på årsak og virkning i en tekst. Elevene får støtte med nyttige ord for å skrive om årsak og virkning.

Tekstkomponenter – tekstkomponenter er ikke en del av selve teksten men har en viktig støttefunksjon. Eksempler på dette kan være innholdsfortegnelse, ordliste, ordbank, diagrammer, tabeller mm. Her skal elevene finne eksempler på tekstkomponenter tilknyttet teksten dere arbeider med.

Jeg lurer på… – dette skjemaet handler om å jobbe med spørsmål man gjør seg etter (eller underveis) lesingen av en tekst. Det kan være lurt å bruke dette skjemaet mens man lesere og noterer. Kanskje får man svar når man leser videre? Dette er et god grunnlag for diskusjon av teksten etterpå. Man kan også oppsummere hva slags spørsmål elevene har skrevet ned. Var de samme spørsmålene notert flere ganger? Var det noe mange lurte på? I så tilfelle – hva sier det om teksten?

VENN-diagram (SAM-skjema) x4 – disse skjemaene kommer i to varianter (med og uten linjer for å skrive på – og med to ulike overskrifter litt ut i fra hva man foretrekker å kalle dem.

Tankekart x2 – tankekart er nyttige verktøy for å lage seg en oversikt over tema. Det følger med to varianter som dere kan velge mellom. Jeg syns det er nyttig å oppfordre elevene til å ikke bare skrive stikkord, men også tegne små illustrasjoner og ikoner. Dette er nyttig for å huske stoffet videre.

Innhold som kan brukes med skjønnlitterære tekster:

Sekvenser – i skjønnlitterære tekster henger innholdet tett sammen i sekvenser. Noe skjer i en rekkefølge og henger sammen. Her skal elevene notere seg ulike hendelser: hva skjedde? Hva førte det til? Det er med to ulike arbeidsark, det ene er en ren tabell mens det andre er et flytskjema. Vurder hvilken type som passer best ut i fra teksten dere arbeider med. På alternativet med flytskjema er det også en ordbank over ord som er nyttige når man skal skrive om rekkefølgen på noe som skjer. Gi gjerne elevene disse som støtte dersom dere velger tabell-alternativet også.

Problemer og løsninger – det følger med tre skjema for å arbeide med problemer og og løsninger. De to første arkene har likt innhold, men ulik størrelse på tekstboksene for å skrive i. Tilpass individuelt etter elevens behov, men også etter teksten dere skal arbeide med. I tekster oppstår det ofte situasjoner og problemer som må løses av en eller flere karakterer. Elevene skal med disse skjemaene identifisere problemer og løsninger i teksten dere arbeider med. Det tredje alternativet er orientert litt annerledes og har utvidet innhold. Der følger det også med skrivehjelp som støtte (denne kan med fordel gis hvis dere bruker de to første skjemaene også).

Språklige virkemidler – språklige virkemidler brukes i tekster for å lage bilder i hodet til den som leser, noe som gjør teksten mer interessant å lese. Her skal elevene arbeide med å identifisere hvordan forfatteren bruker ordene sine for å lage «bilder» i teksten. På det første skjemaet får elevene en liste over ulike språklige virkemidler som finnes. Denne er omfattende, så det kan være lurt å bruke den redigerbare filen og tilpasse til det dere har fokuset på. Skjema nummer to med språklige virkemidler er en ren tabell for arbeidet, uten støtte.

Sjanger – elevene skal finne eksempler fra teksten og bruke dem til å knytte teksten til en sjanger. Dette forutsetter at dere har arbeidet med sjangerlære og kjennetegn tidligere. De får eksempler på ulike sjangre, men alle kjennetegnene er ikke listet opp.

Identifisere sjanger – dette skjemaet er et alternativ til det foregående og er organisert på en annen måte. De kan med fordel brukes i kombinasjon.

Tekstens tema – dette skjemaet handler om å identifisere hva tekstens tema er i noen steg: hvem er hovedperson(er)? Hva gjør hovedpersonen, hva skjer i fortellingen? Hva lærer hovedpersonen av dette, hva prøver forfatteren å formidle? Hva er moralen eller budskapet i teksten? I tillegg skal elevene gjøre seg opp en mening om «moralen» kan overføres til leserens daglige liv.

Forteller og synsvinkel – dette skjemaet handler om å finne ut hvem som er forteller av historien, samt vise til hvordan man kan vite dette. Elevene må støtte påstanden sin med eksempler fra teksten.

Om fortellingen – en oversikt og en oppsummering over hva fortellingen inneholder.

Start – midtdel – slutt – en oversikt over fortellingens oppbygging.

Noe viktig fra fortellingen – en tegning og oppsummering av noe viktig.

Alternativ slutt – hvordan kunne teksten sluttet annerledes? Tegn til.